Skip to main content

TEXT 21

STIH 21

Tekst

Tekst

kārya-kāraṇa-kartṛtve
hetuḥ prakṛtir ucyate
puruṣaḥ sukha-duḥkhānāṁ
bhoktṛtve hetur ucyate
kārya-kāraṇa-kartṛtve
hetuḥ prakṛtir ucyate
puruṣaḥ sukha-duḥkhānāṁ
bhoktṛtve hetur ucyate

Synonyms

Synonyms

kārya — af virkning; kāraṇa — og årsag; kartṛtve — hvad angår skabelsen; hetuḥ — instrumentet; prakṛtiḥ — den materielle natur; ucyate — siges at være; puruṣaḥ — det levende væsen; sukha — af lykke; duḥkhānām — og lidelse; bhoktṛtve — hvad angår erfaringen af; hetuḥ — instrumentet; ucyate — siges at være.

kārya – uzroka; kāraṇa – i posljedice; kartṛtve – u pogledu stvaranja; hetuḥ – oruđe; prakṛtiḥ – materijalna priroda; ucyate – kaže se; puruṣaḥ – živo biće; sukha – sreće; duḥkhānām – i nesreće; bhoktṛtve – uživanja; hetuḥ – oruđe; ucyate – kaže se.

Translation

Translation

Naturen siges at være årsagen til alle materielle årsager og virkninger, hvorimod det levende væsen selv er årsag til de forskellige former for lidelse og nydelse i denne verden.

Kaže se da je priroda uzrok svih materijalnih uzroka i posljedica, dok je živo biće uzrok raznih patnji i užitaka u ovom svijetu.

Purport

Purport

FORKLARING: Den materielle natur er årsag til alle de forskellige manifestationer af kroppe og sanser blandt de levende væsener. Der findes 8.400.000 forskellige livsformer, og disse forskelligheder er skabt af den materielle natur. De udspringer af det levende væsens forskellige former for sanselig nydelse, og at han som følge deraf ønsker at bo i den ene eller den anden krop. Når det levende væsen placeres i forskellige kroppe, oplever han forskellige former for lykke og lidelse. Hans materielle lykke og lidelse skyldes hans krop og ikke ham selv, som han er. I det levende væsens oprindelige tilstand er der ingen tvivl om, at han nyder. Det er derfor hans virkelige tilstand. På grund af ønsket om at herske over den materielle natur befinder han sig i den materielle verden. Noget sådant forekommer ikke i den åndelige verden. Den åndelige verden er ren, men i den materielle verden kæmper alle en hård kamp for at erhverve sig forskellige slags kropslige nydelser. Det kan måske udtrykkes lidt tydeligere ved at sige, at kroppen er en effekt af sanserne. Sanserne er instrumenter for tilfredsstillelse af begær. Så hele dette sceneri med kroppen og de instrumentale sanser stilles til rådighed af den materielle natur, og som det vil fremgå klart af næste vers, bliver det levende væsen velsignet eller forbandet med forskellige situationer alt efter sine tidligere ønsker og handlinger. Den materielle natur placerer én i forskellige “boliger” ifølge ens ønsker og handlinger. Det levende væsen er selv skyld i, at han anbringes i sådanne forskellige boliger og den nydelse eller lidelse, de medfører. Men når man først er placeret i en bestemt krop, bliver man underlagt naturens kontrol, for kroppen, der er materie, handler ifølge naturens love. På det tidspunkt er det ikke i det levende væsens magt at ændre den lov. Lad os sige, at et levende væsen bliver anbragt i en hunds krop. Så snart han er anbragt i hundekroppen, er han tvunget til at handle som en hund. Han kan ikke handle på nogen anden måde. Og hvis det levende væsen placeres i en svinekrop, er han tvunget til at æde afføring og opføre sig som et svin. Hvis det levende væsen på samme måde bliver anbragt i en halvgudekrop, tvinges han til at handle ifølge den krop. Dette er naturens lov. Men Oversjælen er under alle omstændigheder hos den individuelle sjæl. Det bliver forklaret i Vedaerne (Muṇḍaka Upaniṣad 3.1.1) med ordene dvā suparṇā sayujā sakhāyā. Den Højeste Herre er så venlig mod det levende væsen, at Han altid følger den individuelle sjæl og i alle situationer er til stede som Oversjælen eller Paramātmā.

SMISAO: Različita očitovanja tijela i osjetila živih bića tvorevine su materijalne prirode. Postoji 8 400 000 raznih životnih vrsta i one su tvorevine materijalne prirode. Nastaju iz različitih osjetilnih zadovoljstava živoga bića, koje želi uživati u određenom tijelu. Stavljeno u različita tijela, živo biće doživljava različite vrste sreće i nesreće. Uzrok je njegove materijalne sreće i nesreće materijalno tijelo, a ne on sam. U izvornom stanju nedvojbeno uživa; stoga je to njegovo pravo stanje. Živo se biće nalazi u materijalnom svijetu zbog svoje želje za vladanjem nad materijalnom prirodom. U duhovnom svijetu ne postoje takve želje. Duhovni je svijet čist, ali u materijalnom svijetu svatko se teško bori kako bi stekao razna tjelesna zadovoljstva. Drugim riječima, ovo je tijelo posljedica osjetila. Osjetila su instrumenti za zadovoljavanje želja. Sve to (tijelo i osjetila) daje materijalna priroda i kao što ćemo vidjeti iz sljedećeg stiha, živo biće biva blagoslovljeno ili prokleto okolnostima ovisno o svojim prošlim željama i djelima. U skladu s njegovim željama i djelatnostima, materijalna ga priroda stavlja u razna prebivališta. Živo je biće samo uzrok dostizanja takvog prebivališta i užitaka ili patnji koje ga prate. Stavljeno u određenu vrstu tijela dolazi pod upravu prirode, jer tijelo, budući da je materija, djeluje po zakonima prirode. Živo biće ne može promijeniti taj zakon. Pretpostavimo da je neko biće stavljeno u tijelo psa. Čim se nađe u tijelu psa, mora se ponašati kao pas. Ne može drugačije djelovati. Ako je stavljeno u tijelo svinje, mora jesti izmet i ponašati se kao svinja. Slično tome, ako je stavljeno u tijelo poluboga, mora djelovati u skladu s tim. To je zakon prirode. Međutim, u svim okolnostima dušu prati Nad-duša. Ovo je objašnjeno u Vedama (Muṇḍaka Upaniṣada 3.1.1): dvā suparṇā sayujā sakhāyaḥ. Svevišnji Gospodin je tako ljubazan prema živom biću da uvijek prati dušu i u svim okolnostima ostaje uz nju kao Nad-duša, odnosno Paramātmā.