Skip to main content

TEXT 26

TEXT 26

Tekstas

Tekst

śrotrādīnīndriyāṇy anye
saṁyamāgniṣu juhvati
śabdādīn viṣayān anya
indriyāgniṣu juhvati
śrotrādīnīndriyāṇy anye
saṁyamāgniṣu juhvati
śabdādīn viṣayān anya
indriyāgniṣu juhvati

Synonyms

Synonyms

śrotra-ādīni — pradedant nuo klausos ir kitas; indriyāṇi — jusles; anye — kiti; saṁyama — suvaldymo; agniṣu — ugnyje; juhvati — atnašauja; śabda-ādīn — garso virpesius ir kitus; viṣayān — juslinio pasitenkinimo objektus; anye — kiti; indriya — juslių organų; agniṣu — ugnyse; juhvati — jie atnašauja.

śrotra-ādīni — såsom hørelsen osv; indriyāṇi — sanserne; anye — andre; saṁyama — af beherskelse; agniṣu — i flammerne; juhvati — de ofrer; śabda-ādīn — lyd osv; viṣayān — genstandene for sansenydelse; anye — andre; indriya — af sanseorganerne; agniṣu — i flammerne; juhvati — de ofrer.

Translation

Translation

Kai kas [tyri brahmacāriai] aukoja klausymosi procesą bei jusles proto suvaldymo ugnyje, o kiti [gyvenantys reglamentuotą šeimyninį gyvenimą] juslių ugnyje atnašauja juslių objektus.

Nogle [de uforfalskede brahmacārīer] ofrer hørelsen og sanserne i det beherskede sinds ild, og andre [de regulerede husholdere] ofrer sanseobjekterne i sansernes ild.

Purport

Purport

KOMENTARAS: Žmogaus gyvenimą sudaro keturios pakopos; jų atstovams – brahmacāriams, gṛhasthoms, vānaprasthoms bei sannyāsiams keliamas vienas uždavinys – tapti tobulais yogais arba transcendentalistais. Kadangi žmogus ne gyvūnas, ir gyventi jis turi ne dėl juslinio pasitenkinimo, tai keturios žmogaus gyvenimo pakopos organizuotos taip, kad jis pasiektų dvasinio gyvenimo tobulumą. Brahmacāriai, t.y. mokiniai, kuriuos globoja bona fide dvasinis mokytojas, kontroliuoja savo protą susilaikydami nuo juslių tenkinimo. Brahmacāris klauso tik tokių žodžių, kurie susiję su Kṛṣṇos sąmone; klausymas – suvokimo pagrindas, todėl tyras brahmacāris visiškai atsideda harer nāmānukīrtanam – klausosi pasakojimų apie Viešpaties šlovę ir pats Jį šlovina. Jis neklauso materialaus garso virpesių, jo klausa nukreipta į transcendentinius garso virpesius: Hare Kṛṣṇa, Hare Kṛṣṇa. Taip ir šeimos žmonės, kuriems juslinis pasitenkinimas iš dalies leidžiamas, tokius veiksmus privalo stipriai riboti. Lytinis gyvenimas, svaigalų vartojimas bei mėsos valgymas – į tokius dalykus linksta žmonių visuomenė, tačiau reglamentuojamą šeiminį gyvenimą gyvenantis žmogus susilaiko nuo palaido lytinio gyvenimo bei kitokių juslinių malonumų. Pagrįstos religinio gyvenimo normomis jungtuvės yra paplitusios kiekvienoje civilizuotoje žmonių visuomenėje, nes šitaip apribojamas lytinis gyvenimas.Toks susilaikymas irgi yra viena yajños rūšių, nes apribojęs jusles, šeimos žmogus savo natūralų polinkį jusliškai tenkintis aukoja vardan kilnesnio transcendentinio gyvenimo.

FORKLARING: Det er meningen, at alle medlemmer af menneskelivets fire inddelinger, nemlig brahmacārīen, gṛhasthaen, vānaprasthaen og sannyāsīen, skal blive perfekte yogīer eller transcendentalister. Eftersom det ikke er tanken med menneskelivet, at vi blot skal nyde sansetilfredsstillelse på linje med dyrene, er de fire menneskelige ordener arrangeret således, at man kan blive fuldendt i åndeligt liv. Brahmacārīer eller elever under en ægte åndelig mesters varetægt behersker sindet ved at afholde sig fra sansenydelse. En brahmacārī lytter kun til tale, der har med Kṛṣṇa-bevidsthed at gøre. At lytte er det grundlæggende princip i enhver form for forståelse, og derfor engagerer en ren brahmacārī sig helt i harer nāmānukīrtanam, at høre om og prise Herrens herligheder. Han afholder sig fra at lægge øre til materielle lyde, og hans hørelse er optaget af den transcendentale lyd af Hare Kṛṣṇa, Hare Kṛṣṇa. På samme måde udfører husholderne, der har tilladelse til en vis sansetilfredsstillelse, den slags handlinger med stor tilbageholdenhed. Kønsliv, beruselse og kødspisning er almindelige tilbøjeligheder blandt mennesker, men en reguleret husholder hengiver sig ikke til uindskrænket sex og andre former for sansenydelse. Indgåelse af ægteskab på basis af principperne for et religiøst liv er således normen i alle civiliserede menneskesamfund, for det er måden at have et begrænset sexliv på. Dette beherskede, utilknyttede sexliv er også en form for yajña, for den tilbageholdende husholder ofrer sin normale tendens til sansenydelse til fordel for et højere transcendentalt liv.