Skip to main content

TEXT 29

TEXT 29

Tekstas

Tekst

prakṛter guṇa-sammūḍhāḥ
sajjante guṇa-karmasu
tān akṛtsna-vido mandān
kṛtsna-vin na vicālayet
prakṛter guṇa-sammūḍhāḥ
sajjante guṇa-karmasu
tān akṛtsna-vido mandān
kṛtsna-vin na vicālayet

Synonyms

Synonyms

prakṛteḥ — materialios gamtos; guṇa — guṇų; sammūḍhāḥ — kurie apsigavo tapatindami save su materija; sajjante — jie užsiima; guṇa-karmasu — materialia veikla; tān — tuos; akṛtsna-vidaḥ — žmones su menku žinių kraičiu; mandān — vangius savęs pažinimui; kṛtsna-vit — turintis tikras žinias; na — ne; vicālayet — turi mėginti juos trikdyti.

prakṛteḥ — af den materielle natur; guṇa — af kvaliteterne; sammūḍhāḥ — vildledte af materiel identifikation; sajjante — de involveres; guṇa- karmasu — i materielle handlinger; tān — de; akṛtsna-vidaḥ — personer med ringe viden; mandān — dovne, hvad angår forståelse af selverkendelse; kṛtsna-vit — den, der har virkelig viden; na — ikke; vicālayet — bør forsøge at forstyrre.

Translation

Translation

Materialios gamtos guṇų suklaidinti tamsuoliai visa galva pasineria į materialią veiklą ir prisiriša prie jos. Bet išminčius neturi jų trikdyti, net jei tamsuolių atliekamos pareigos yra menkesnės dėl žinių stokos.

Fordi de uvidende vildledes af den materielle naturs kvaliteter, involverer de sig helt i materielle handlinger og bliver tilknyttede. Men skønt deres pligter er af en lavere natur på grund af manglende viden, bør den forstandige ikke forstyrre dem.

Purport

Purport

KOMENTARAS: Neišmanantys žmonės klaidingai tapatina save su „grubiąja“ materialia sąmone, ir jų mąstymas kupinas materialių įvardijimų. Kūnas – tai materialios gamtos dovana. Tas, kuris prisirišęs prie kūniškos sąmonės, vadinamas manda, t.y. tinginiu, nieko nenutuokiančiu apie dvasinę sielą. Neišmanėlis savo kūną laiko savuoju „aš“, o kūniškus ryšius su kitais žmonėmis vadina giminystės saitais; jis garbina žemę, kurioje gavo kūną, o formalūs religiniai ritualai jam atrodo savitiksliai. Visuomeninė veikla, nacionalizmas, altruizmas – štai kelios žmonių su materialia sąmone veiklos sritys. Užburti skambių įvardijimų jie nuolat darbuojasi materialios veiklos srityje, o dvasinis pažinimas jiems atrodo mitas, kuriuo neverta domėtis. Tačiau išmanantis dvasinį gyvenimą žmogus neturėtų drumsti tokių užkietėjusių materialistų ramybės. Geriau ramiai atlikti savo dvasines pareigas. O tie paklydėliai verčiau tesilaiko pagrindinių dorovės principų – tegu nenaudoja prievartos ir užsiima materialia labdara.

FORKLARING: Uvidende personer identificerer sig fejlagtigt med deres grove materielle bevidsthed og er fuld af materielle betegnelser. Denne krop er en gave fra den materielle natur, og den, der er for knyttet til kropslig bevidsthed, kaldes manda eller en doven person uden kendskab til den åndelige sjæl. Uvidende mennesker betragter kroppen som selvet. De opfatter kropslige relationer til andre som slægtskab. Det land, kroppen er født i, er genstand for deres tilbedelse, og de anser formaliteterne omkring religiøse ritualer for at være mål i sig selv. Socialt arbejde, nationalisme og altruisme er nogle af de ting, disse materialistisk orienterede personer fordyber sig i. Troldbundne af sådanne betegnelser er de altid travlt optaget på det materielle felt. De anser åndelig erkendelse for at være en myte og har derfor ingen interesse deri. De, der er oplyste i åndeligt liv, bør imidlertid ikke forsøge at forstyrre sådanne materielt absorberede personer. Det er bedre at forholde sig tavs og fortsætte med sine egne åndelige aktiviteter. Sådanne vildledte mennesker kan engageres i elementære moralske livsprincipper som ikke-vold og lignende godgørende materielt arbejde.

Tamsuoliai nesugeba deramai įvertinti Kṛṣṇos sąmonės veiklos, todėl Viešpats Kṛṣṇa pataria negaišti brangaus laiko ir nedrumsti jų ramybės. Tačiau Viešpaties bhaktai yra maloningesni ir už Jį Patį, nes supranta, ko Viešpats siekia. Todėl jie nebijo rizikuoti ir netgi bendrauja su neišmanėliais, stengdamiesi įtraukti juos į Kṛṣṇos sąmonės veiklą, kuri yra absoliučiai būtina žmogui.

Uvidende mennesker kan ikke værdsætte Kṛṣṇa-bevidste aktiviteter, og derfor råder Herren Kṛṣṇa os til ikke at forstyrre dem og blot spilde kostbar tid. Men Herrens hengivne er endnu venligere end Herren Selv, for de forstår Herrens hensigt. Som følge deraf påtager de sig alle slags risici selv til det punkt, hvor de opsøger uvidende mennesker for at forsøge at involvere dem i Kṛṣṇa-bevidste aktiviteter, der er essentielle for alle mennesker.