Skip to main content

TEXT 5

TEXT 5

Texte

Tekst

apareyam itas tv anyāṁ
prakṛtiṁ viddhi me parām
jīva-bhūtāṁ mahā-bāho
yayedaṁ dhāryate jagat
apareyam itas tv anyāṁ
prakṛtiṁ viddhi me parām
jīva-bhūtāṁ mahā-bāho
yayedaṁ dhāryate jagat

Synonyms

Synonyms

aparā: inférieure; iyam: cette; itaḥ: à part celle-là; tu: mais; anyām: une autre; prakṛtim: énergie; viddhi: essaie seulement de comprendre; me: Ma; parām: supérieure; jīva-bhūtām: comprenant les êtres vivants; mahā-bāho: ô toi aux bras puissants; yayā: par qui; idam: cet; dhāryate: est utilisé ou exploité; jagat: univers matériel.

aparā — lavere; iyam — denne; itaḥ — ud over denne; tu — men; anyām — en anden; prakṛtim — energi; viddhi — prøv blot at forstå; me — Min; parām — højere; jīva-bhūtām — som består af de levende væsener; mahā-bāho — O du med vældige arme; yayā — af hvem; idam — denne; dhāryate — bruges eller udnyttes; jagat — den materielle verden.

Translation

Translation

Ô Arjuna aux bras puissants, outre cette énergie inférieure, il est une énergie supérieure qui M’appartient également. Elle comprend les êtres vivants qui exploitent les ressources de la nature matérielle.

Ud over disse har Jeg en anden, en højere energi, der består af de levende væsener, der udnytter ressourcerne i denne lavere materielle natur, O stærkarmede Arjuna.

Purport

Purport

Ce verset montre clairement que les êtres vivants appartiennent à l’énergie supérieure du Seigneur Suprême. Son énergie inférieure, comme nous l’avons vu dans le verset précédent, est constituée des éléments matériels bruts, soit la terre, l’eau, le feu, l’air et l’éther, et des éléments subtils, soit le mental, l’intelligence et le faux ego. Le monde matériel ne fonctionne que grâce aux êtres vivants qui en exploitent les ressources. La manifestation cosmique n’a en elle-même aucun pouvoir indépendant. Seule l’énergie supérieure, l’être vivant, peut la mettre en mouvement. Les énergies sont toujours contrôlées par la source énergétique, aussi les êtres distincts se trouvent-ils toujours subordonnés au Seigneur. Jamais ils ne sauraient exister indépendamment de Lui, ni égaler Sa puissance, comme le prétendent les personnes manquant d’intelligence. Le Śrīmad-Bhāgavatam (10.87.30) explique fort bien ce qui différencie l’être vivant du Seigneur:

FORKLARING: Her bliver det klart og tydeligt fastslået, at de levende væsener tilhører den Højeste Herres højere natur (eller energi). Den lavere energi er materie, der manifesteres i forskellige elementer som jord, vand, ild, luft, æter, sind, intelligens og falsk ego. Begge slags materiel natur, nemlig den grove (jord osv.) såvel som den subtile (sind osv.), er frembringelser af den lavere energi. De levende væsener, der udnytter disse lavere energier til forskellige formål, er den Højeste Herres højere energi, og det er på grund af denne energi, at hele den materielle verden fungerer. Den kosmiske manifestation har ingen kraft til at handle, medmindre den bliver animeret af den højere energi, det levende væsen. Energier står altid under den energiskes kontrol, og derfor er de levende væsener altid under Herrens kontrol. De har ingen uafhængig eksistens. De er aldrig lige så kraftfulde som Herren, som uintelligente mennesker antager det. Forskellen på de levende væsener og Herren bliver beskrevet i Śrīmad-Bhāgavatam (10.87.30) som følger:

aparimitā dhruvās tanu-bhṛto yadi sarva-gatās
tarhi na śāsyateti niyamo dhruva netarathā
ajani ca yan-mayaṁ tad avimucya niyantṛ bhavet
samam anujānatāṁ yad amataṁ mata-duṣṭatayā
aparimitā dhruvās tanu-bhṛto yadi sarva-gatās
tarhi na śāsyateti niyamo dhruva netarathā
ajani ca yan-mayaṁ tad avimucya niyantṛ bhavet
samam anujānatāṁ yad amataṁ mata-duṣṭatayā

« Ô Suprême Éternel ! Si les êtres incarnés étaient éternels et omniprésents comme Toi, Ils ne Te seraient pas assujettis. S’ils sont, au contraire, d’infimes énergies issues de Toi, ils Te seront toujours subordonnés. C’est pourquoi ils n’atteindront la libération parfaite qu’en acceptant Ta tutelle, et c’est dans cet abandon qu’ils trouveront le bonheur. Recouvrant leur condition intrinsèque, ils pourront à leur tour exercer leur pouvoir de domination. Les hommes au jugement limité qui prônent le monisme, l’égalité absolue entre Dieu et les êtres vivants, s’égarent dans une théorie fausse et pernicieuse. »

“O Du Højeste evige! Hvis de legemliggjorte levende væsener var evige og altgennemtrængende som Dig, ville de ikke være under Din kontrol. Men hvis de levende væsener accepteres som Dine ubetydeligt små energier, er de øjeblikkeligt underlagt Din suveræne kontrol. Virkelig befrielse indebærer derfor, at de levende væsener overgiver sig til Din myndighed, og den overgivelse vil gøre dem lykkelige. Kun i denne naturlige tilstand kan de være herskere. Mennesker, der med en begrænset viden er eksponenter for den monistiske teori om, at Gud og de levende væsener er lige i alle henseender, lader sig derfor i virkeligheden lede af en forkert og uren opfattelse.”

Kṛṣṇa, le Seigneur Suprême, est donc le seul maître absolu, et tous les êtres Lui sont subordonnés. Ceux-ci relèvent de Son énergie supérieure du fait que leur nature, en qualité, participe de la Sienne, mais ils ne possèdent jamais, en quantité, les mêmes pouvoirs que Lui. En manipulant les énergies matérielles, grossières et subtiles, l’être distinct tombe sous l’influence de la matière et oublie son mental et son intelligence spirituels, seuls vrais. Ainsi illusionné, le faux ego pense: « Je suis matière, les biens matériels m’appartiennent ». Mais quand l’être vivant parvient à s’affranchir de l’illusion matérielle, il atteint la mukti, la libération. Il réalise sa condition inhérente lorsqu’il se libère de ces conceptions matérielles, et notamment de la perspective d’une fusion totale avec Dieu.

On peut donc conclure à partir des enseignements de la Bhagavad-gītā que l’être vivant ne constitue que l’une des multiples énergies du Seigneur, et que, lorsqu’il s’affranchit du conditionnement matériel, il devient libéré, pleinement conscient de Kṛṣṇa.

Den Højeste Herre, Kṛṣṇa, er den eneste hersker, og alle levende væsener bliver behersket af Ham. Disse levende væsener er Hans højere energi, for kvalitetsmæssigt er deres eksistens ét med den Højeste, men med hensyn til størrelse og kapacitet kan de på intet tidspunkt måle sig med Herren. Når den højere energi (det levende væsen) udnytter den grove og den subtile lavere energi (materien), glemmer den sit virkelige åndelige sind og intelligens. Denne glemsel skyldes materiens indflydelse på det levende væsen. Men når det levende væsen bliver fri for indflydelsen fra den illusoriske materielle energi, opnår det mukti-stadiet eller befrielse. Under indflydelse af den materielle illusion tror det falske ego: “Jeg er materie, og materielle ting er mine.” Ens virkelige position erkendes, når man befries for alle materielle opfattelser inklusive ideen om at blive ét med Gud i alle henseender. Man kan derfor konkludere, at Bhagavad-gītā bekræfter, at det levende væsen blot er en af Kṛṣṇas mangfoldige energier, og når denne energi frigøres fra den materielle besmittelse, bliver den helt Kṛṣṇa-bevidst eller befriet.