TEXT 64
TEXT 64
Tekst
Tekstas
viṣayān indriyaiś caran
ātma-vaśyair vidheyātmā
prasādam adhigacchati
viṣayān indriyaiś caran
ātma-vaśyair vidheyātmā
prasādam adhigacchati
Synonyms
Synonyms
rāga — iš potraukio; dveṣa — iš pasibjaurėjimo; vimuktaiḥ — išsivadavusio; tu — tačiau; viṣayān — juslių objektų; indriyaiḥ — juslėmis; caran — veikdamas; ātma-vaśyaiḥ — tas, kuris kontroliuoja; vidheya-ātmā — besilaikantis laisvę reguliuojančių principų; prasādam — Viešpaties malonę; adhigacchati — pasiekia.
Translation
Translation
Men en person, der er fri for enhver tilknytning og aversion, og som kan beherske sine sanser med frihedens regulerende principper, kan opnå Herrens fulde nåde.
O kas, nesaistomas potraukio ar pasibjaurėjimo, gali valdyti jusles, laikydamasis principų, reguliuojančių laisvę, tas gali pelnyti visišką Viešpaties malonę.
Purport
Purport
FORKLARING: Det er allerede blevet forklaret, at man kunstigt kan beherske sanserne udadtil på en eller anden måde, men medmindre man engagerer sanserne i Herrens transcendentale tjeneste, er der al mulig risiko for at falde ned. Skønt den person, der er i fuld Kṛṣṇa-bevidsthed, tilsyneladende kan være på det sanselige plan, er der ingen tilknytning til sanselige aktiviteter, fordi han er Kṛṣṇa-bevidst. Den Kṛṣṇa-bevidste person er kun interesseret i at tilfredsstille Kṛṣṇa og intet andet. Derfor er han transcendental til enhver tilknytning og aversion. Hvis Kṛṣṇa vil have det, er en hengiven parat til at gøre hvad som helst, som han normalt ikke ville gøre. Og hvis Kṛṣṇa ikke ønsker det, lader han være med at gøre det, han ellers ville have gjort for sin egen tilfredsstillelses skyld. At handle eller ikke handle er således i hans fulde magt, for han handler kun på Kṛṣṇas tilskyndelse. Denne bevidsthed er Herrens årsagsløse nåde, som den hengivne kan opnå, selv om han er knyttet til det sanselige plan.
KOMENTARAS: Jau buvo aiškinta, kad jusles galima išoriškai valdyti kokiu nors dirbtiniu metodu, tačiau jeigu juslės transcendentiškai netarnauja Viešpačiui, visada lieka galimybė vėl nupulti. Nors tvarią Kṛṣṇos sąmonę pasiekęs žmogus ir gali atrodyti esąs juslinio lygio, tačiau jis neturi potraukio juslinei veiklai, nes įsisąmonino Kṛṣṇą. Vienintelis tokio žmogaus rūpestis – patenkinti Kṛṣṇą, daugiau jis nieko nesiekia. Todėl jis yra transcendentinis potraukio ar pasibjaurėjimo atžvilgiu. Jei tik Kṛṣṇa pageidauja, bhaktas gali atlikti viską, kas įprastiniu požiūriu nepageidautina, o jeigu Kṛṣṇa nenori, jis nedarys ir to, kas paprastai teikia jam pasitenkinimą. Todėl jis pats sprendžia veikti ar neveikti, nes jis vykdo tik Kṛṣṇos nurodymus. Tokia sąmonė – nepriežastinės Viešpaties malonės išraiška. Bhaktas gali ją pasiekti, net jei vis dar trokštų veikti juslių lygmenyje.