Skip to main content

TEXT 17

TEXT 17

Tekst

Tekstas

avināśi tu tad viddhi
yena sarvam idaṁ tatam
vināśam avyayasyāsya
na kaścit kartum arhati
avināśi tu tad viddhi
yena sarvam idaṁ tatam
vināśam avyayasyāsya
na kaścit kartum arhati

Synonyms

Synonyms

avināśi — uforgængeligt; tu — men; tat — det; viddhi — forstå; yena — af hvem; sarvam — hele kroppen; idam — denne; tatam — gennemtrængt; vināśam — ødelæggelse; avyayasya — af den uforgængelige; asya — af den; na kaścit — ingen; kartum — at gøre; arhati — er i stand til.

avināśi — nesunaikinama; tu — tačiau; tat — tai; viddhi — žinoki; yena — kuo; sarvam — visas kūnas; idam — šis; tatam — persmelktas; vināśam — sunaikinimą; avyayasya — amžinosios; asya — šitos; na kaścit — niekas; kartum — padaryti; arhati — gali.

Translation

Translation

Forstå, at det, der gennemstrømmer hele kroppen, er uforgængeligt. Ingen kan tilintetgøre den uforgængelige sjæl.

Žinok, jog tai, kas persmelkia visą kūną – nesunaikinama. Niekas negali sunaikinti amžinosios sielos.

Purport

Purport

FORKLARING: Dette vers er en videre forklaring af sjælens virkelige natur, der gennemstrømmer hele kroppen. Alle kan forstå, hvad det er, der er spredt over hele kroppen – det er bevidsthed. Vi er alle enten helt eller delvist bevidste om kroppens smerter og glæder. Denne gennemstrømning af bevidsthed begrænser sig til ens egen krop. Den ene krops smerter og glæder er ukendte for den anden krop. Derfor er hver eneste krop en legemliggørelse af en individuel sjæl, og symptomet på sjælens tilstedeværelse kan opfattes som individuel bevidsthed. Størrelsen på denne sjæl bliver beskrevet som en titusindedel af en hårspids. Śvetāśvatara Upaniṣad (5.9) bekræfter dette:

KOMENTARAS: Posmas dar plačiau paaiškina visą kūną persmelkiančios sielos tikrąją esmę. Kiekvienam aišku, kas būtent pasklidę po visą kūną. Tai – sąmonė. Visi jaučiame skausmą ar malonumą, tai atskiroje kūno dalyje, tai visame kūne. Sąmonės išplitimas ribojasi vienu konkrečiu kūnu. Vieno kūno skausmai ar malonumai nežinomi kitam. Vadinasi, kiekvienas atskiras kūnas – individualios sielos buveinė, o sielos buvimo požymis – individuali sąmonė. Teigiama, kad sielos dydis – viena dešimt tūkstantoji plauko galiuko dalis. „Śvetāśvatara Upaniṣada“ (5.9) patvirtina šį teiginį:

bālāgra-śata-bhāgasya
śatadhā kalpitasya ca
bhāgo jīvaḥ sa vijñeyaḥ
sa cānantyāya kalpate
bālāgra-śata-bhāgasya
śatadhā kalpitasya ca
bhāgo jīvaḥ sa vijñeyaḥ
sa cānantyāya kalpate

“Når den yderste spids af et hår deles i hundrede dele, og sådanne dele igen deles i hundrede dele, svarer hver del til størrelsen på den åndelige sjæl.” En tilsvarende udtalelse finder vi også et andet sted (Cc. Madhya 19.140):

„Jei plauko galiuką padalintum į šimtą dalių, o tą dalį dar kartą dalintum į šimtą – kiekviena gauta dalelė būtų dvasinės sielos dydžio.“ Kitame analogiškame posme sakoma:

keśāgra-śata-bhāgasya
śatāṁśaḥ sādṛśātmakaḥ
jīvaḥ sūkṣma-svarūpo ’yaṁ
saṅkhyātīto hi cit-kaṇaḥ
keśāgra-śata-bhāgasya
śatāṁśaḥ sādṛśātmakaḥ
jīvaḥ sūkṣma-svarūpo ’yaṁ
saṅkhyātīto hi cit-kaṇaḥ

“Der findes utallige partikler af åndelige atomer, der måler en titusindedel af en hårspids.”

„Yra nesuskaičiuojama daugybė dvasinių atomų, kurių dydis lygus vienai dešimt tūkstantajai plauko galiuko daliai.“

Den individuelle partikel af åndelig sjæl er derfor et åndeligt atom, der er mindre end de materielle atomer, og sådanne atomer er talløse. Denne meget lille åndelige gnist er den grundlæggende bestanddel i den materielle krop, og indflydelsen fra denne åndelige gnist gennemstrømmer hele kroppen, ligesom det aktive princip i en medicin mærkes over hele kroppen. Denne gennemstrømning af den åndelige sjæl fornemmes over hele kroppen som bevidsthed og er bevis på sjælens tilstedeværelse. Alle almindelige mennesker kan forstå, at den materielle krop minus bevidsthed er en død krop, og denne bevidsthed kan ikke genoplives i kroppen på nogen materiel måde. Bevidsthed kan derfor ikke skyldes nogen form for materiel reaktion, men kommer fra den åndelige sjæl. Den atomiske åndelige sjæls størrelse bliver videre forklaret i Muṇḍaka Upaniṣad (3.1.9):

Vadinasi, individualioji dalelė, dvasinė siela – tai dvasinis atomas, mažesnis net už materialius atomus, ir tokių dvasinių atomų – nesuskaičiuojama daugybė. Be galo maža dvasinė kibirkštis – materialaus kūno fundamentalus pradas, o dvasinės kibirkšties poveikis jaučiamas visame kūne, kaip kokio nors vaisto aktyviosios dalies veikimas jaučiamas visame organizme. Sielos poveikis visam kūnui pasireiškia sąmone, o sąmonė – tai sielos buvimo įrodymas. Net nenusimanantis žmogus supranta, kad materialus kūnas be sąmonės – negyvas, ir kad lavonui sąmonės negrąžins jokios materialios priemonės. Vadinasi, sąmonės šaltinis nėra kažkoks, kad ir be galo ilgas, materijos elementų jungimosi procesas, o dvasinė siela. „Muṇḍaka Upaniṣadoje“ (3.1.9) be galo mažos dvasinės sielos dydis dar patikslinamas:

eṣo ’ṇur ātmā cetasā veditavyo
yasmin prāṇaḥ pañcadhā saṁviveśa
prāṇaiś cittaṁ sarvam otaṁ prajānāṁ
yasmin viśuddhe vibhavaty eṣa ātmā
eṣo ’ṇur ātmā cetasā veditavyo
yasmin prāṇaḥ pañcadhā saṁviveśa
prāṇaiś cittaṁ sarvam otaṁ prajānāṁ
yasmin viśuddhe vibhavaty eṣa ātmā

“Sjælen er atomisk af størrelse og kan opfattes gennem perfekt intelligens. Denne atomiske sjæl flyder i fem slags lufte (prāṇa, apāna, vyāna, samāna og udāna), befinder sig i hjertet og spreder sin indflydelse over hele kroppen hos de legemliggjorte levende væsener. Når sjælen er blevet renset for besmittelsen fra de fem slags materielle lufte, viser dens åndelige kraft sig.”

„Siela yra maža kaip atomas. Ją gali suvokti tobulas intelektas. Atomo dydžio siela sklando penkių rūšių ore (prāṇa, apāna, vyāna, samāna ir udāna), glūdi širdyje ir daro poveikį visam įkūnytosios gyvosios esybės kūnui. Kai siela apsivalo nuo penkių rūšių materialaus oro sutepties, tada išryškėja jos dvasinis poveikis.“

Formålet med haṭha-yoga-systemet er igennem forskellige siddestillinger at beherske de fem slags lufte, der omgiver den rene sjæl – ikke med nogen form for materiel vinding for øje, men for at befri den mikroskopiske sjæl fra fangenskabet i den materielle atmosfære.

Haṭha-yogos sistemos tikslas – įvairių sėdėjimo pozų pagalba suvaldyti penkių rūšių orą, kuris supa tyrą sielą. Tai daroma ne dėl kokios materialios naudos, bet siekiant išvaduoti mikroskopinę sielą iš materialios aplinkos spąstų.

Så den atomiske sjæls beskaffenhed indrømmes i alle vediske skrifter, og alle normale mennesker kan rent faktisk også fornemme den gennem praktisk erfaring. Kun en galning kan tro, at denne atomiske sjæl er altgennemtrængende viṣṇu-tattva.

Taigi visuose Vedų raštuose kalbama apie atomo dydžio sielos prigimtį, ir kiekvienas blaiviai mąstantis žmogus tai žino iš praktinio patyrimo. Tiktai beprotis atomo dydžio sielą gali laikyti visa persmelkiančia viṣṇu-tattva.

Indflydelsen fra den atomiske sjæl kan være udbredt overalt i en bestemt krop. Ifølge Muṇḍaka Upaniṣad befinder denne atomiske sjæl sig i hjertet på alle levende væsener, og fordi det ikke er i materielle videnskabsmænds magt at opfatte den atomiske sjæls størrelse, hævder nogle af dem uintelligent, at der ingen sjæl findes. Den individuelle atomiske sjæl er så afgjort til stede i hjertet sammen med Oversjælen, og derfor udstrømmer al energi til de kropslige funktioner netop fra denne del af kroppen. Blodlegemerne, der bærer ilt fra lungerne, opsamler energi fra sjælen. Når sjælen forlader sin position i hjertet, ophører den bloddannende fusion. Lægevidenskaben anerkender de røde blodlegemers betydning, men kan ikke konstatere, at kilden til energien er sjælen. Lægevidenskaben indrømmer dog, at hjertet er sædet for alle kroppens energier.

Atomo dydžio siela daro poveikį vienam konkrečiam kūnui. „Muṇḍaka Upaniṣadoje“ nurodoma, kad atomo dydžio siela yra kiekvienos gyvosios būtybės širdyje, bet dėl jos mažumo mokslininkai materialistai negali jos aptikti, ir kai kurie jų absurdiškai teigia, esą sielos nėra. Tačiau aišku, kad individuali atomo dydžio siela drauge su Supersiela glūdi širdyje, todėl iš šios kūno dalies ir sklinda visos energijos, reikalingos kūno veiklai. Kraujo kūneliai, išnešiojantys deguonį iš plaučių, semiasi energijos iš sielos. Kai siela palieka savo buveinę, kraujo apytakos resursai išsenka. Medicina pripažįsta raudonųjų kraujo kūnelių svarbą, bet nepatvirtina, kad energijos šaltinis – siela. Tačiau medicina pripažįsta, kad visų kūno energijų centras – širdis.

Sådanne atomiske partikler af den åndelige helhed kan sammenlignes med solskinnets molekyler. I solskinnet er der utallige skinnende molekyler. På samme måde er den Højeste Herres fragmentariske dele atomiske gnister af den Højeste Herre, og de bliver kaldt for prabhā eller højere energi. Så uanset om man følger vedisk viden eller moderne videnskab, kan man ikke afvise den åndelige sjæls tilstedeværelse i kroppen, og videnskaben om sjælen beskrives udførligt i Bhagavad-gītā af Guddommens Personlighed Selv.

Šios atomo dydžio dvasinės visumos dalelės lyginamos su saulės šviesos dalelėmis. Saulė išspinduliuoja nesuskaičiuojamą daugybę šviesos dalelių. Analogiškai ir Aukščiausio Viešpaties fragmentinės dalys – tai Aukščiausiojo Viešpaties spindulių atomo dydžio kibirkštys, kurios vadinasi prabhā, ar aukštesnioji energija. Taigi, nei Vedų, nei šiuolaikinio mokslo pasekėjai negali paneigti, kad kūne egzistuoja dvasinė siela, o mokslą apie sielą „Bhagavad-gītoje“ išsamiai pateikia Pats Dievo Asmuo.