Skip to main content

TEXT 20

TEXT 20

Tekst

Tekstas

sarva-bhūteṣu yenaikaṁ
bhāvam avyayam īkṣate
avibhaktaṁ vibhakteṣu
taj jñānaṁ viddhi sāttvikam
sarva-bhūteṣu yenaikaṁ
bhāvam avyayam īkṣate
avibhaktaṁ vibhakteṣu
taj jñānaṁ viddhi sāttvikam

Synonyms

Synonyms

sarva-bhūteṣu — i alle levende væsener; yena — hvorigennem; ekam — en; bhāvam — situation; avyayam — uforgængelig; īkṣate — man ser; avibhaktam — udelt; vibhakteṣu — i de talløse delte; tat — den; jñānam — viden; viddhi — forstå; sāttvikam — i godhedens kvalitet.

sarva-bhūteṣu — visose gyvosiose esybėse; yena — kurio dėka; ekam — vieną; bhāvam — padėtį; avyayam — amžiną; īkṣate — mato; avibhaktam — nedalomą; vibhakteṣu — gausybėje padalintų; tat — tas; jñānam — žinojimas; viddhi — žinok; sāttvikam — dorybės guṇos.

Translation

Translation

Den viden, hvorigennem man ser den samme udelte åndelige natur i alle levende væsener, skønt de er opdelte i utallige former, bør du forstå som viden i godhedens kvalitet.

Žinojimas, kurio dėka viena nedaloma dvasinė esmė matoma visose gyvosiose esybėse, nors jos yra susiskaidžiusios į daugybę formų, žinok, yra dorybės guṇos.

Purport

Purport

FORKLARING: En person, der ser én åndelig sjæl i hvert eneste levende væsen, uanset om det er en halvgud, et menneske, et dyr, en fugl, en fisk eller en plante, besidder viden i godhedens kvalitet. Der er én åndelig sjæl til stede i alle levende væsener, selv om de har forskellige kroppe i henhold til deres tidligere handlinger. Som beskrevet i kapitel 7 skyldes tilstedeværelsen af livskraften i hver krop den Højeste Herres højere natur. At se den samme højere natur eller livskraft i alle kroppe er således at se i godhedens kvalitet. Denne livsenergi er uforgængelig, selv om alle kroppe er forgængelige. Forskelligheder opfattes på grund af kroppen. Eftersom der findes mange forskellige materielle former i det betingede liv, forekommer livskraften at være opdelt. En sådan upersonlig viden er et aspekt af selverkendelse.

KOMENTARAS: Žinojimas žmogaus, kuris visose gyvosiose būtybėse – pusdieviuose, žmonėse, žvėryse, paukščiuose, gyvūnuose, vandens gyviuose bei augaluose – mato vieną ir tą pačią dvasinę sielą, yra dorybės guṇos. Visose gyvosiose esybėse dvasinė siela ta pati, nors jų kūnai, pelnyti praeities veikla, skirtingi. Septintame skyriuje jau buvo kalbėta, kad gyvybės jėgą kiekvienam kūnui įkvepia aukštesnioji Aukščiausiojo Viešpaties prigimtis. Taigi matyti kiekviename kūne tą aukštesnę prigimtį, gyvybės jėgą, – reiškia matyti dorybės guṇos lygiu. Toji gyvybės energija amžina, tuo tarpu kūnai pasmerkti suirti. Skirtumus matome stebėdami kūnus: sąlygotam gyvenimui būdinga materialios būties formų įvairovė, todėl mums ir atrodo, kad gyvybės jėga susiskaidžiusi. Toks impersonalus žinojimas yra vienas dvasinės savivokos aspektų.