Skip to main content

TEXT 19

TEXT 19

Tekst

Tekstas

jñānaṁ karma ca kartā ca
tridhaiva guṇa-bhedataḥ
procyate guṇa-saṅkhyāne
yathāvac chṛṇu tāny api
jñānaṁ karma ca kartā ca
tridhaiva guṇa-bhedataḥ
procyate guṇa-saṅkhyāne
yathāvac chṛṇu tāny api

Synonyms

Synonyms

jñānam — viden; karma — handling; ca — også; kartā — arbejder (aktør); ca — også; tridhā — tre slags; eva — afgjort; guṇa-bhedataḥ — med hensyn til den materielle naturs forskellige kvaliteter; procyate — det siges; guṇa- saṅkhyāne — med hensyn til forskellige kvaliteter; yathā-vat — som de er; śṛṇu — hør; tāni — om dem alle; api — også.

jñānam — žinojimas; karma — veikla; ca — taip pat; kartā — veikėjas; ca — taip pat; tridhā — trijų rūšių; eva — tikrai; guṇa-bhedataḥ — pagal skirtingas materialios gamtos guṇas; procyate — yra sakoma; guṇa-saṅkhyāne — pagal skirtingas guṇas; yathā-vat — kokie jie yra; śṛnu — išgirsk; tāni — apie juos visus; api — taip pat.

Translation

Translation

Ifølge den materielle naturs tre kvaliteter findes der tre slags viden, handlinger og arbejdere. Hør nu om dem fra Mig.

Tris materialios gamtos guṇas atitinka trijų rūšių žinojimas, veikla bei jos atlikėjai. Paklausyk, Aš juos apibūdinsiu.

Purport

Purport

FORKLARING: I kapitel 14 blev den materielle naturs tre kvaliteter udførligt beskrevet. I det kapitel blev det nævnt, at godhedens kvalitet er oplysende, lidenskabens kvalitet er materialistisk, og uvidenhedens kvalitet er befordrende for dovenskab og sløvhed. Alle den materielle naturs kvaliteter binder én. De er ikke kilder til befrielse. Selv i godhedens kvalitet er man betinget. Kapitel 17 beskrev de forskellige former for tilbedelse, som forskellige slags mennesker i den materielle naturs forskellige kvaliteter repræsenterer. Her i dette vers siger Herren så, at Han gerne vil tale om de forskellige former for viden, arbejdere og selve arbejdet ifølge de tre materielle kvaliteter.

KOMENTARAS: Trys materialios gamtos guṇos buvo išsamiai apibūdintos keturioliktame skyriuje. Ten pasakyta, kad dorybės guṇa apšviečia, aistros guṇa skatina polinkį į materializmą, o neišmanymo guṇa sukelia tingumą ir ištižimą. Visos materialios gamtos guṇos saisto, jos neteikia išsivadavimo. Net ir dorybės guṇa sąlygoja žmogų. Septynioliktame skyriuje buvo apibūdinti skirtingi garbinimo būdai, kuriuos atlieka atitinkamų materialios gamtos guṇų veikiami žmonės. Šiame posme Viešpats sako norįs kalbėti apie įvairių tipų žinojimą, veikėjus ir pačią veiklą pagal tris materialias guṇas.