Skip to main content

TEXT 5

TEXT 5

Tekst

Tekstas

daivī sampad vimokṣāya
nibandhāyāsurī matā
mā śucaḥ sampadaṁ daivīm
abhijāto ’si pāṇḍava
daivī sampad vimokṣāya
nibandhāyāsurī matā
mā śucaḥ sampadaṁ daivīm
abhijāto ’si pāṇḍava

Synonyms

Synonyms

daivī — transcendentale; sampat — aktiver; vimokṣāya — bestemt til befrielse; nibandhāya — til trældom; āsurī — dæmoniske egenskaber; matā — betragtes som; — vær ikke; śucaḥ — bekymret; sampadam — aktiver; daivīm — transcendentale; abhijātaḥ — født af; asi — du er; pāṇḍava — O Pāṇḍus søn.

daivī — transcendentinės; sampat — savybės; vimokṣāya — skirtos išsivadavimui; nibandhāya — vergijai; āsurī — demoniškos savybės; matā — yra manoma; — ne; śucaḥ — jaudinkis; sampadam — su savybėm; daivīm — transcendentinėm; abhijātaḥ — gimęs; asi — tu esi; pāṇḍava — o Pāṇḍu sūnau.

Translation

Translation

De transcendentale egenskaber bidrager til befrielse, mens de dæmoniske egenskaber fører til trældom. Vær ikke bekymret, for du er født med de guddommelige egenskaber, O Pāṇḍus søn.

Transcendentinės savybės veda į išsivadavimą, o demoniškosios pavergia. Tačiau nesijaudink, o Pāṇḍu sūnau, nes tu gimei su dieviškomis savybėmis.

Purport

Purport

FORKLARING: Herren Kṛṣṇa opmuntrede Arjuna ved at fortælle ham, at han ikke var født med dæmoniske egenskaber. Hans deltagelse i slaget var ikke dæmonisk, for han gennemtænkte nøje, hvad der talte for og imod. Han overvejede, om respektable ældre som Bhīṣma og Droṇa skulle slås ihjel eller ej, så han handlede ikke under indflydelse af vrede, falsk prestige eller brutalitet. Han var derfor ikke af dæmonernes natur. For en kṣatriya eller kriger regnes det for transcendentalt at affyre pile mod fjenden, og at afstå fra en sådan pligt er dæmonisk. Arjuna havde derfor ingen grund til at beklage sig. Alle, der følger de regulerende principper for de forskellige ordener, er transcendentalt situeret.

KOMENTARAS: Viešpats Kṛṣṇa padrąsina Arjuną, pranešdamas, kad jis gimė neturėdamas demoniškų savybių. Arjunos dalyvavimas mūšyje nebuvo demoniškas poelgis, nes jis pasvėrė visus „už“ ir „prieš“. Jis svarstė, ar turįs teisę žudyti tokius pagarbos vertus žmones, kaip Bhīṣma ir Droṇa, todėl jis veikė ne pykčio, netikro prestižo ar grubumo paskatintas. Jis nepasižymėjo demoniškomis savybėmis. Laidydamas į priešą strėles, kṣatriyas (karžygys) atlieka transcendentinį veiksmą, o vengdamas savo pareigos, jis elgtųsi demoniškai. Todėl Arjunai nebuvo dėl ko sielotis. Kas laikosi savo socialiniam sluoksniui nurodytų reguliuojamųjų principų, tas yra transcendentinėje padėtyje.