Skip to main content

TEXT 52

VERSO 52

Tekst

Texto

śrī-bhagavān uvāca
su-durdarśam idaṁ rūpaṁ
dṛṣṭavān asi yan mama
devā apy asya rūpasya
nityaṁ darśana-kāṅkṣiṇaḥ
śrī-bhagavān uvāca
su-durdarśam idaṁ rūpaṁ
dṛṣṭavān asi yan mama
devā apy asya rūpasya
nityaṁ darśana-kāṅkṣiṇaḥ

Synonyms

Sinônimos

śrī-bhagavān uvāca — Guddommens Højeste Personlighed sagde; su- durdarśam — meget vanskelig at se; idam — denne; rūpam — form; dṛṣṭavān asi — som du har set; yat — som; mama — Min; devāḥ — halvguderne; api — også; asya — denne; rūpasya — form; nityam — bestandigt; darśana-kāṅkṣiṇaḥ — higer efter at se.

śrī-bhagavān uvāca — a Suprema Personalidade de Deus disse; su-durdarśam — muito difícil de ver; idam — esta; rūpam — forma; dṛṣṭavān asi — como você viu; yat — a qual; mama — Minha; devāḥ — os semideuses; api — também; asya — esta; rūpasya — forma; nityam — eternamente; darśana-kāṅkṣiṇaḥ — desejando ver.

Translation

Tradução

Guddommens Højeste Personlighed sagde: Min kære Arjuna, denne Min form, som du nu ser, er meget vanskelig at beskue. Selv halvguderne søger bestandigt efter muligheden for at se denne højtelskede form.

A Suprema Personalidade de Deus disse: Meu querido Arjuna, esta Minha forma que você agora vê, é muito difícil de contemplar. Até mesmo os semideuses sempre buscam a oportunidade de ver esta forma, que é tão querida.

Purport

Comentário

FORKLARING: I dette kapitels vers 48 afsluttede Herren Kṛṣṇa åbenbaringen af Sin universelle form og fortalte Arjuna, at det ikke er muligt at se denne form ved hjælp af nok så mange fromme handlinger, ofringer osv. Nu bliver ordet su-durdarśam brugt, hvilket angiver, at Kṛṣṇas toarmede form er endnu mere fortrolig. Det kan muligvis lade sig gøre at få Kṛṣṇas universelle form at se ved at tilføje lidt hengiven tjeneste til forskellige ting som askese, vediske studier og filosofisk spekulation. Det er måske muligt, men uden et anstrøg af bhakti kan man ikke få den at se, hvilket allerede er blevet forklaret. Men ud over den universelle form er Kṛṣṇas toarmede form endnu sværere at få at se for selv halvguder som Brahmā og Herren Śiva. De vil gerne se Ham, og vi ved fra Śrīmad- Bhāgavatam, at da Han efter sigende skulle befinde Sig i Sin moder Devakīs skød, kom alle himlens halvguder for at se vidunderet Kṛṣṇa, og de fremførte smukke bønner til Herren, selv om Han ikke var synlig for dem på det tidspunkt. De glædede sig til at få Ham at se. En tåbelig person kan håne Ham i den tro, at Han er et almindeligt menneske, eller måske vise sin respekt, ikke til Ham, men til det upersonlige “noget” inden i Ham, men dette er alt sammen forvrøvlede ideer. Selv halvguder som Brahmā og Śiva ønsker at se Kṛṣṇa i Hans toarmede form.

No verso quarenta e oito deste capítulo, o Senhor Kṛṣṇa parou de mostrar Sua forma universal e informou a Arjuna que não é por meio de muitas atividades piedosas, sacrifícios, etc., que alguém conseguirá ver esta forma. Agora, usa-se aqui a palavra su-durdarśam, indicando que a forma em que Kṛṣṇa tem dois braços é ainda mais confidencial. Talvez alguém seja capaz de ver a forma universal de Kṛṣṇa, dando um leve toque de serviço devocional a várias atividades, tais como penitências, estudo védico e especulação filosófica. Talvez seje possível, mas não se pode ver sem um pouco de bhakti, como já foi explicado. Ainda mais, além dessa forma universal, a forma em que Kṛṣṇa tem duas mãos, é bem mais difícil de ser vista, mesmo por semideuses como Brahmā e o Senhor Śiva. Eles desejam vê-lO, e temos evidência no Śrīmad-Bhāgavatam de que, quando se supunha que Ele estava no ventre de Sua mãe, Devakī, todos os semideuses celestiais vieram ver este prodígio, Kṛṣṇa, e ofereceram belas orações ao Senhor, embora naquela ocasião Ele não lhes fosse visível. Assim, eles aguardaram para vê-lO. Um tolo talvez zombe dEle, considerando-O uma pessoa comum, e talvez ofereça respeitos não a Ele, mas ao “algo” impessoal dentro dEle, mas todas estas atitudes são absurdas. De fato, semideuses como Brahmā e Śiva desejam ver Kṛṣṇa em Sua forma de dois braços.

Dette bliver videre bekræftet i Bhagavad-gītā (9.11). Avajānanti māṁ mūḍhā, mānuṣīṁ tanum āśritam: Han er ikke synlig for tåbelige personer, der håner Ham. Som det bekræftes i Brahma-saṁhitā og af Kṛṣṇa Selv i Bhagavad-gītā, er Kṛṣṇas krop fuldkommen åndelig og fuld af lyksalighed og evighed. Hans krop er på intet tidspunkt som en materiel krop. Men for dem, der reducerer Kṛṣṇa, Bhagavad-gītā eller lignende vediske skrifter til et rent akademisk studie, er Kṛṣṇa et problem. Den, der anvender en materiel metode, anser Kṛṣṇa for at være en stor historisk personlighed og meget klog filosof, men Han var dog et almindeligt menneske, og selv om Han var yderst kraftfuld, var Han nødt til at acceptere en materiel krop. I sidste ende tror de, at den Absolutte Sandhed er upersonlig. De tror derfor, at fra Sit upersonlige aspekt antog Han et personligt aspekt, der var bundet til den materielle natur. Dette er en materialistisk ide om den Højeste Herre. En anden forestilling er spekulativ. De, der søger viden, spekulerer også over Kṛṣṇa og anser Ham for mindre vigtig end den Højestes universelle form. Således tror nogle, at Kṛṣṇas universelle form, der blev manifesteret for Arjuna, er vigtigere end Hans personlige form. Ifølge dem er den Højestes personlige form en slags indbildning. De tror, at den Absolutte Sandhed yderst set ikke er en person. Men den transcendentale proces bliver beskrevet i Bhagavad-gītā i kapitel 4: Man skal høre om Kṛṣṇa fra autoriteter. Det er den egentlige vediske proces, og de, der rent faktisk følger den vediske tradition, hører om Kṛṣṇa fra autoriteterne, og ved at høre om Kṛṣṇa igen og igen kommer man til at holde af Ham. Som vi har forklaret adskillige gange, dækkes Kṛṣṇa af Sin yogamāyā-energi. Han kan hverken ses af eller åbenbares for hvem som helst. Kun den, for hvem Han afslører Sig selv, kan se Ham. Dette bliver bekræftet i de vediske skrifter: Den, der er en overgivet sjæl, kan faktisk forstå den Absolutte Sandhed. Gennem uafbrudt Kṛṣṇa-bevidsthed og hengiven tjeneste til Kṛṣṇa bliver transcendentalistens åndelige øjne åbnet, og han kan se Kṛṣṇa gennem åbenbaring. Selv for halvguderne er en sådan åbenbaring ikke mulig. Derfor er det svært selv for halvguderne at forstå Kṛṣṇa, og de avancerede halvguder håber altid at få Kṛṣṇa at se i Hans toarmede form. Konklusionen er, at selv om det er meget, meget vanskeligt og ikke forundt alle og enhver at få Kṛṣṇas universelle form at se, er det endnu sværere at forstå Hans personlige form som Śyāmasundara.

No Bhagavad-gītā (9.11), também se confirma que avajānanti māṁ mūḍhā mānuṣīṁ tanum āśritam: Ele não é visível aos tolos que O ridicularizam. O corpo de Kṛṣṇa, como se corrobora no Brahma-saṁhitā e é confirmado pelo próprio Kṛṣṇa no Bhagavad-gītā, é inteiramente espiritual e pleno de bem-aventurança e eternidade. Seu corpo nunca é como um corpo material. Mas Kṛṣṇa é um verdadeiro problema, para alguns que O estudam lendo o Bhagavad-gītā ou escrituras védicas semelhantes. Para alguém que utiliza um processo material, Kṛṣṇa é considerado uma grande personalidade histórica e um filósofo muito erudito, mas Ele é um homem comum, e embora fosse tão poderoso, Ele teve de aceitar um corpo material. Em última análise, eles acham que a Verdade Absoluta é impessoal; por isso, eles pensam que, a partir de Seu aspecto impessoal, Kṛṣṇa assumiu um aspecto pessoal vinculado à natureza material. Esta é uma estimativa material do Senhor Supremo. A outra avaliação é especulativa. Aqueles que buscam conhecimento também especulam sobre Kṛṣṇa e consideram-nO menos importante do que a forma universal do Supremo. Assim, alguns pensam que a forma universal que Kṛṣṇa manifestou a Arjuna é mais importante do que Sua forma pessoal. De acordo com eles, a forma pessoal do Supremo é algo imaginário. Eles acreditam que, em última análise, a Verdade Absoluta não é uma pessoa. Mas o Quarto Capítulo do Bhagavad-gītā descreve o processo transcendental, ou seja, ouvir o que as autoridades falam sobre Kṛṣṇa. Este é o verdadeiro processo védico, e aqueles que de fato estão na linha védica ouvem o que a autoridade fala sobre Kṛṣṇa. Por ouvir repetidamente sobre Ele, Kṛṣṇa Se torna querido. Como comentamos várias vezes, Kṛṣṇa Se cobre com Sua potência yoga-māyā. Nem todo mundo pode vê-lO e tampouco Ele Se revela a qualquer um. Ele só pode ser visto pela pessoa a quem Ele Se revela. A literatura védica confirma isto; a alma rendida pode realmente compreender a Verdade Absoluta. O transcendentalista, por meio de contínua consciência de Kṛṣṇa e por meio do serviço devocional a Kṛṣṇa, desenvolve olhos espirituais e pode ver Kṛṣṇa por revelação. Tal revelação não é possível nem mesmo para os semideuses; portanto, até os semideuses têm dificuldade em compreender Kṛṣṇa, e os semideuses avançados sempre ficam com a esperança de ver Kṛṣṇa manifesto sob Sua forma de duas mãos. Conclui-se que, embora ver a forma universal de Kṛṣṇa seja muito, muito difícil e não seja possível para qualquer um, é ainda mais difícil compreender Sua forma pessoal como Śyāmasundara.