Skip to main content

TEXT 20

VERSO 20

Tekst

Texto

aham ātmā guḍākeśa
sarva-bhūtāśaya-sthitaḥ
aham ādiś ca madhyaṁ ca
bhūtānām anta eva ca
aham ātmā guḍākeśa
sarva-bhūtāśaya-sthitaḥ
aham ādiś ca madhyaṁ ca
bhūtānām anta eva ca

Synonyms

Sinônimos

aham — Jeg; ātmā — sjælen; guḍākeśa — O Arjuna; sarva-bhūta — på alle levende væsener; āśaya-sthitaḥ — situeret inden i hjertet; aham — Jeg er; ādiḥ — oprindelsen; ca — også; madhyam — midten; ca — også; bhūtānām — alle levende væseners; antaḥ — slutningen; eva — afgjort; ca — og.

aham — Eu; ātmā — a alma; guḍākeśa — ó Arjuna; sarva-bhūta — de todas as entidades vivas; āśaya-sthitaḥ — situado dentro do coração; aham — Eu sou; ādiḥ — a origem; ca — também; madhyam — meio; ca — também; bhūtānām — de todas as entidades vivas; antaḥ — fim; eva — decerto; ca — e.

Translation

Tradução

O Arjuna, Jeg er Oversjælen, der sidder i hjertet på alle levende skabninger. Jeg er begyndelsen såvel som midten og enden på alle levende væsener.

Eu sou a Superalma, ó Arjuna, situado no coração de todas as entidades vivas. Eu sou o princípio, o meio e o fim de todos os seres.

Purport

Comentário

FORKLARING: I dette vers bliver Arjuna tiltalt som Guḍākeśa, der betyder “den, der har overvundet søvnens mørke”. Det er ikke muligt for dem, der sover i uvidenhedens mørke, at forstå, hvordan Guddommens Højeste Personlighed manifesterer Sig på forskellige måder i de materielle og åndelige verdener. Det er derfor betydningsfuldt, at Kṛṣṇa tiltaler Arjuna således. Eftersom Arjuna står over et sådant mørke, indvilliger Guddommens Personlighed i at berette om Sine mangeartede overdådigheder.

Neste verso, Arjuna é chamado de Guḍākeśa, que significa “aquele que venceu a escuridão do sono”. Para aqueles que estão dormindo na escuridão da ignorância, não é possível compreender como a Suprema Personalidade de Deus manifesta-Se de várias maneiras nos mundos material e espiritual. Logo, este modo como Kṛṣṇa dirigiu-Se a Arjuna é significativo. Porque Arjuna está acima dessa escuridão, a Personalidade de Deus concorda em descrever Suas diversas opulências.

Som det første fortæller Kṛṣṇa Arjuna, at Han i Sin primære ekspansion er sjælen i hele den kosmiske manifestation. Før den materielle skabelse antager den Højeste Herre gennem Sin fuldstændige ekspansion puruṣa-inkarnationen, og det er fra Ham, at alting begynder. Derfor er Han ātmā, sjælen i mahat-tattva, de universelle elementer. Den totale materielle energi er ikke årsag til skabelsen. I virkeligheden træder Mahā-viṣṇu ind i mahat-tattva, den totale materielle energi. Han er sjælen. Efter at Mahā-viṣṇu er trådt ind i de manifesterede universer, manifesterer Han igen Sig selv som Oversjælen i alle levende væsener. Vi kan se, at det levende væsens personlige krop eksisterer på grund af den åndelige gnists tilstedeværelse. Uden den åndelige gnist kan kroppen ikke udvikle sig. På samme måde kan den materielle manifestation ikke udvikle sig, hvis den Højeste Sjæl, Kṛṣṇa, ikke træder ind i den. Som der står i Subāla Upaniṣad, prakṛty-ādi-sarva-bhūtāntar-yāmī sarva- śeṣī ca nārāyaṇaḥ: “Guddommens Højeste Personlighed eksisterer som Oversjælen i alle manifesterede universer.”

Kṛṣṇa primeiro informa a Arjuna que, por meio de Sua expansão primária, Ele é a alma da manifestação cósmica inteira. Antes da criação material, o Senhor Supremo, através de Sua expansão plenária, aceita as encarnações puruṣa, e então dá início a tudo. Por isso, Ele é ātmā, a alma do mahat-tattva, ou os elementos universais. A totalidade da energia material não é a causa da criação; na verdade, o Mahā-Viṣṇu entra no mahat-tattva, a totalidade da energia material. Ele é a alma. Ao entrar nos universos manifestados, o Mahā-Viṣṇu volta a manifestar-Se como a Superalma em cada entidade. Temos experiência de que o corpo individual da entidade viva existe devido à presença da centelha espiritual. Sem a existência da centelha espiritual, o corpo não pode desenvolver-se. Do mesmo modo, a manifestação material não pode desenvolver-se caso a Alma Suprema, Kṛṣṇa, não ingresse nela. Como se afirma no Subala Upaniṣad, prakṛty-ādi-sarva-bhūtāntar-yāmī sarva-śeṣī ca nārāyaṇaḥ: “A Suprema Personalidade de Deus existe como a Superalma em todos os universos manifestados”.

De tre puruṣa-avatāraer beskrives i Śrīmad-Bhāgavatam. De bliver også beskrevet i Nārada Pañcarātra, der er en af Sātvata-tantraerne. Viṣṇos tu trīṇi rūpāṇi, puruṣākhyāny atho viduḥ: Guddommens Højeste Personlighed manifesterer Sig i tre aspekter som Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu, Garbhodakaśāyī Viṣṇu og Kṣīrodakaśāyī Viṣṇu i denne materielle manifestation. Mahā-viṣṇu eller Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu beskrives i Brahma-saṁhitā (5.47). Yaḥ kāraṇārṇava-jale bhajati sma yoga-nidrām: Den Højeste Herre, Kṛṣṇa, der er alle årsagers årsag, lægger Sig ned i det kosmiske ocean som Mahā-viṣṇu. Guddommens Højeste Personlighed er således begyndelsen til dette univers, opretholderen af de universelle manifestationer og enden på al energi.

Os três puruṣa-avatāras são descritos no Śrīmad-Bhāgavatam. E também são descritos no Sātvata-tantra. Viṣṇos tu trīṇi rūpāṇi puruṣākhyāny atho viduḥ: nesta manifestação material, a Suprema Personalidade de Deus apresenta três aspectos — como Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu, Garbhodakaśāyī Viṣṇu e Kṣīrodakaśāyī Viṣṇu. O Mahā-Viṣṇu, ou Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu, é descrito no Brahma-saṁhitā (5.47). Yaḥ kāraṇārṇava-jale bhajati sma yoga-nidrām: o Senhor Supremo, Kṛṣṇa, a causa de todas as causas, repousa no oceano cósmico como Mahā-Viṣṇu. Portanto, a Suprema Personalidade de Deus é o início deste Universo, o mantenedor das manifestações universais e o final de toda a energia.