Skip to main content

TEXT 20

TEXT 20

Tekst

Tekstas

aham ātmā guḍākeśa
sarva-bhūtāśaya-sthitaḥ
aham ādiś ca madhyaṁ ca
bhūtānām anta eva ca
aham ātmā guḍākeśa
sarva-bhūtāśaya-sthitaḥ
aham ādiś ca madhyaṁ ca
bhūtānām anta eva ca

Synonyms

Synonyms

aham — Jeg; ātmā — sjælen; guḍākeśa — O Arjuna; sarva-bhūta — på alle levende væsener; āśaya-sthitaḥ — situeret inden i hjertet; aham — Jeg er; ādiḥ — oprindelsen; ca — også; madhyam — midten; ca — også; bhūtānām — alle levende væseners; antaḥ — slutningen; eva — afgjort; ca — og.

aham — Aš; ātmā — siela; guḍākeśa — o Arjuna; sarva-bhūta — visų gyvųjų esybių; āśaya-sthitaḥ — širdyje glūdinti; aham — Aš; ādiḥ — pradžia; ca — taip pat; madhyam — vidurys; ca — taip pat; bhūtānām — visų gyvųjų esybių; antaḥ — pabaiga; eva — tikrai; ca — ir.

Translation

Translation

O Arjuna, Jeg er Oversjælen, der sidder i hjertet på alle levende skabninger. Jeg er begyndelsen såvel som midten og enden på alle levende væsener.

O Arjuna, Aš – Supersiela, glūdinti visų gyvųjų esybių širdyse. Aš – visų būtybių pradžia, vidurys ir pabaiga.

Purport

Purport

FORKLARING: I dette vers bliver Arjuna tiltalt som Guḍākeśa, der betyder “den, der har overvundet søvnens mørke”. Det er ikke muligt for dem, der sover i uvidenhedens mørke, at forstå, hvordan Guddommens Højeste Personlighed manifesterer Sig på forskellige måder i de materielle og åndelige verdener. Det er derfor betydningsfuldt, at Kṛṣṇa tiltaler Arjuna således. Eftersom Arjuna står over et sådant mørke, indvilliger Guddommens Personlighed i at berette om Sine mangeartede overdådigheder.

KOMENTARAS: Posme Arjuna pavadinamas Guḍākeśa – „nugalėjusiu miego tamsybę“. Miegantieji neišmanymo tamsybėje nesuvokia, kaip Aukščiausiasis Dievo Asmuo reiškiasi ir materialiame, ir dvasiniame pasaulyje, nesuvokia to reiškimosi įvairovės. Todėl Kṛṣṇos kreipinys labai svarbus. Arjuna nugalėjo neišmanymo tamsybę, ir dėl to Dievo Asmuo sutinka apibūdinti įvairius Savo turtus.

Som det første fortæller Kṛṣṇa Arjuna, at Han i Sin primære ekspansion er sjælen i hele den kosmiske manifestation. Før den materielle skabelse antager den Højeste Herre gennem Sin fuldstændige ekspansion puruṣa-inkarnationen, og det er fra Ham, at alting begynder. Derfor er Han ātmā, sjælen i mahat-tattva, de universelle elementer. Den totale materielle energi er ikke årsag til skabelsen. I virkeligheden træder Mahā-viṣṇu ind i mahat-tattva, den totale materielle energi. Han er sjælen. Efter at Mahā-viṣṇu er trådt ind i de manifesterede universer, manifesterer Han igen Sig selv som Oversjælen i alle levende væsener. Vi kan se, at det levende væsens personlige krop eksisterer på grund af den åndelige gnists tilstedeværelse. Uden den åndelige gnist kan kroppen ikke udvikle sig. På samme måde kan den materielle manifestation ikke udvikle sig, hvis den Højeste Sjæl, Kṛṣṇa, ikke træder ind i den. Som der står i Subāla Upaniṣad, prakṛty-ādi-sarva-bhūtāntar-yāmī sarva- śeṣī ca nārāyaṇaḥ: “Guddommens Højeste Personlighed eksisterer som Oversjælen i alle manifesterede universer.”

Pirmiausiai Kṛṣṇa sako Arjunai, kad Jis per Savo pirminę ekspansiją egzistuoja kaip viso kosminio pasaulio siela. Prieš materialaus pasaulio sukūrimą, Savo pilnutine ekspansija Aukščiausiasis Viešpats sukuria puruṣos inkarnacijas, ir iš Jo viskas gauna pradžią. Todėl jis yra ātmā – visatos pradmenų, mahat-tattvos, siela. Visuminė materijos energija nėra kūrimo priežastis. Tai Mahā-Viṣṇu įeina į mahāt-tatvą – visuminę materijos energiją ir yra jos siela. Mahā-Viṣṇu įėjus į jau gavusias išraišką visatas, Jis Savo ekspansija, Supersiela, apsireiškia kiekvienoje be išimties esybėje. Mūsų patirtis rodo, kad individualus gyvosios esybės kūnas gyvuoja dvasinės kibirkšties dėka. Be jos kūnas negali vystytis. Lygiai taip ir materiali kūrinija negali plėtotis tol, kol į ją neįžengia Aukščiausioji Siela, Krsna. „Subala Upaniṣadoje“ sakoma: prakṛty-ādi-sarva-bhūtāntar-yāmī sarva-śeṣī ca nārāyaṇaḥ – „Aukščiausiasis Dievo Asmuo egzistuoja visose išreikštose visatose Supersielos pavidalu.“

De tre puruṣa-avatāraer beskrives i Śrīmad-Bhāgavatam. De bliver også beskrevet i Nārada Pañcarātra, der er en af Sātvata-tantraerne. Viṣṇos tu trīṇi rūpāṇi, puruṣākhyāny atho viduḥ: Guddommens Højeste Personlighed manifesterer Sig i tre aspekter som Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu, Garbhodakaśāyī Viṣṇu og Kṣīrodakaśāyī Viṣṇu i denne materielle manifestation. Mahā-viṣṇu eller Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu beskrives i Brahma-saṁhitā (5.47). Yaḥ kāraṇārṇava-jale bhajati sma yoga-nidrām: Den Højeste Herre, Kṛṣṇa, der er alle årsagers årsag, lægger Sig ned i det kosmiske ocean som Mahā-viṣṇu. Guddommens Højeste Personlighed er således begyndelsen til dette univers, opretholderen af de universelle manifestationer og enden på al energi.

Trys puruṣa-avatāros yra aprašytos „Śrimad-Bhāgavatam“. Jie aprašyti ir „Sātvata-tantroje“. Viṣṇos tu trīṇi rūpāṇi puruṣākhyāny atho viduḥ – materialioje kūrinijoje Aukščiausiasis Dievo Asmuo pasireiškia trimis aspektais: kaip Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu, Garbhodakaśāyī Viṣṇu ir Kṣīrodakaśāyī Viṣṇu. Māhā-Viṣṇu, arba Kāraṇodakaśāyī Viṣṇu, apibūdintas „Brahma- saṁhitoje“ (5.47): yaḥ kāraṇārṇava-jale bhajati sma yoga-nidrām – Aukščiausiasis Viešpats, Kṛṣṇa, visų priežasčių priežastis, guli kosmoso vandenyne Mahā-Viṣṇu pavidalu. Taigi Aukščiausiasis Dievo Asmuo yra visatos pradžia, visa ko palaikytojas ir visos energijos pabaiga.