Skip to main content

TEXT 14

TEXT 14

Verš

Tekst

ananya-cetāḥ satataṁ
yo māṁ smarati nityaśaḥ
tasyāhaṁ su-labhaḥ pārtha
nitya-yuktasya yoginaḥ
ananya-cetāḥ satataṁ
yo māṁ smarati nityaśaḥ
tasyāhaṁ su-labhaḥ pārtha
nitya-yuktasya yoginaḥ

Synonyma

Synonyms

ananya-cetāḥ — s neodbíhající myslí; satatam — neustále; yaḥ — každý, kdo; mām — na Mě (Kṛṣṇu); smarati — vzpomíná; nityaśaḥ — pravidelně; tasya — pro něho; aham — jsem; su-labhaḥ — snadno dosažitelný; pārtha — ó synu Pṛthy; nitya — vždy; yuktasya — zaměstnaného; yoginaḥ — pro oddaného.

ananya-cetāḥ — uden at sindet afledes; satatam — altid; yaḥ — enhver, som; mām — Mig (Kṛṣṇa); smarati — husker; nityaśaḥ — regelmæssigt; tasya — for ham; aham — Jeg er; su-labhaḥ — meget let at opnå; pārtha — O Pṛthās søn; nitya — regelmæssigt; yuktasya — beskæftiget; yoginaḥ — for den hengivne.

Překlad

Translation

Ó synu Pṛthy! Pro toho, kdo na Mě vždy bez odchýlení vzpomíná, jsem snadno dosažitelný, díky jeho neustálé oddané službě.

For den, der altid husker på Mig uden afvigelse, er Jeg nem at nå på grund af hans konstante engagement i hengiven tjeneste, O Pṛthās søn.

Význam

Purport

Tento verš líčí, kam nakonec dospějí čistí oddaní, kteří slouží Nejvyšší Osobnosti Božství na úrovni bhakti-yogy. Dřívější verše uvedly čtyři druhy oddaných — soužené, zkoumavé, hledající hmotný zisk a spekulativní filozofy. Rovněž byly popsány různé cesty k osvobození: karma-yoga, jñāna-yoga a haṭha-yoga. V zásadách těchto systémů yogy je obsažena určitá míra bhakti, ale v tomto verši se píše o čisté bhakti-yoze, se kterou se žádná jñāna, karma ani haṭha nemísí. Slovo ananya-cetāḥ vyjadřuje, že oddaný sloužící na úrovni čisté bhakti-yogy netouží po ničem jiném než po Kṛṣṇovi. Čistý oddaný si nepřeje dosáhnout nebeských planet ani jednoty s brahmajyoti či vysvobodit se z hmotného zapletení, netouží po ničem. V Caitanya-caritāmṛtě je nazván niṣkāma, což znamená, že nemá osobní zájmy. Jedině on pociťuje dokonalý klid; nikoliv ti, kdo usilují o vlastní zisk. Jñāna-yogī, karma-yogī i haṭha-yogī mají své sobecké zájmy, ale dokonalý oddaný si nepřeje nic jiného než potěšit Nejvyšší Osobnost Božství. A Pán říká, že pro toho, kdo je Mu neochvějně oddán, je snadno dosažitelný.

FORKLARING: Dette vers beskriver i særdeleshed det endelige mål, som de rene hengivne, der tjener Guddommens Højeste Personlighed i bhakti-yoga, opnår. Tidligere vers har omtalt fire slags hengivne, nemlig de lidende, de nysgerrige, de, der søger materiel vinding, og de spekulative filosoffer. Forskellige befrielsesprocesser er også blevet beskrevet: karma-yoga og jñāna-yoga såvel som haṭha-yoga. Principperne i disse yoga-systemer indeholder et vist element af bhakti, men dette vers taler især om ren bhakti-yoga uden iblanding af jnāna, karma eller haṭha. Som angivet med ordet ananya-cetāḥ ønsker den hengivne i ren bhakti-yoga intet andet end Kṛṣṇa. En ren hengiven ønsker hverken forfremmelse til de himmelske planeter, enhed med brahmajyoti eller befrielse fra materiel indvikling. En ren hengiven ønsker ingenting. I Caitanya-caritāmṛta bliver en ren hengiven beskrevet som niṣkāma, der betyder, at han intet ønsker til sig selv. Fuldkommen fred er hans alene, en fred, som de, der stræber efter personlig vinding, ikke kan have. Imens jñāna-yogīen, karma-yogīen og haṭha-yogīen har deres egne selviske interesser, ønsker en fuldkommen hengiven intet andet end at glæde Guddommens Højeste Personlighed. Herren siger derfor, at Han let kan opnås af alle, der uforfærdet har hengivet sig til Ham.

Čistý oddaný neustále prokazuje oddanou službu Kṛṣṇovi v jedné z mnoha Jeho osobních podob. Kṛṣṇa má různé úplné expanze a inkarnace, jako jsou například Rāma a Nṛsiṁha, a oddaný se může sám rozhodnout a upřít svou mysl v láskyplné službě na kteroukoliv z těchto transcendentálních podob Nejvyššího Pána. Nesetká se přitom s žádným z problémů, které postihují následovníky jiných druhů yogy. Bhakti-yoga je velice jednoduchá, čistá a snadná. Každý může začít prostým zpíváním Hare Kṛṣṇa. Pán je milostivý ke všem, ale jak jsme již uvedli, je zvláště nakloněn těm, kteří Mu vždy bez odchýlení slouží. Těmto oddaným různými způsoby pomáhá. Ve Vedách (Kaṭha Upaniṣad 1.2.23) je řečeno: yam evaiṣa vṛṇute tena labhyas / tasyaiṣa ātmā vivṛṇute tanuṁ svām—ten, kdo je zcela odevzdaný Nejvyššímu Pánu a prokazuje Mu oddanou službu, Ho může poznat takového, jaký je. A Bhagavad-gītā (10.10) uvádí: dadāmi buddhi-yogaṁ tam — tento oddaný od Pána obdrží dostatečnou inteligenci, aby Ho nakonec mohl dosáhnout v Jeho duchovním království.

En ren hengiven engagerer sig altid i hengiven tjeneste til Kṛṣṇa i en af Hans forskellige personlige former. Kṛṣṇa har mange forskellige fuldstændige ekspansioner og inkarnationer såsom Rāma og Nṛsiṁha, og en hengiven kan vælge at fæstne sit sind i kærlighedstjeneste til en hvilken som helst af disse transcendentale former af den Højeste Herre. Sådan en hengiven møder ingen af de problemer, der plager udøvere af andre former for yoga. Bhakti-yoga er meget enkel og ren og let at udføre. Man kan begynde med blot at recitere Hare Kṛṣṇa. Herren er barmhjertig mod alle, men som vi allerede har forklaret, er Han især velvilligt indstillet over for dem, der altid tjener Ham uden afvigelse. Herren hjælper sådanne hengivne på mange forskellige måder. Som der står i Vedaerne (Kaṭha Upaniṣad 1.2.23), yam evaiṣa vṛnute tena labhyas, tasyaiṣa ātmā vivṛnute tanuṁ svām: Den, der er helt overgivet og engageret i den Højeste Herres hengivne tjeneste, kan forstå den Højeste Herre, som Han er. Og som nævnt i Bhagavad-gītā (10.10), dadāmi buddhi-yogaṁ tam: Herren giver en sådan hengiven den fornødne intelligens, så han i sidste ende kan komme til Ham i Hans åndelige rige.

Zvláštní předností čistého oddaného je, že vždy bez odchýlení a bez ohledu na místo a čas myslí na Kṛṣṇu. Nic mu v tom nemůže zabránit; vykonává svou službu, ať je to kdekoliv a v jakékoliv době. Někteří lidé říkají, že oddaný má zůstávat na posvátných místech, jako je Vṛndāvan nebo nějaké svaté město, kde žil Pán, ale čistý oddaný ve skutečnosti může žít kdekoliv a vytvořit tam atmosféru Vṛndāvanu svou oddanou službou. Sám Śrī Advaita jednou řekl Pánu Caitanyovi: “Kdekoliv jsi, Pane, tam je Vṛndāvan.”

Den rene hengivnes særlige kvalifikation er, at han hele tiden tænker på Kṛṣṇa uden afvigelse uden at tage tid eller sted i betragtning. Intet bør kunne holde ham tilbage. Han skal være i stand til at kunne gøre sin tjeneste hvor som helst og når som helst. Nogle hævder, at den hengivne bør opholde sig på hellige steder som Vṛndāvana eller en anden hellig by, hvor Herren boede, men en ren hengiven kan bo hvor som helst og gennem sin hengivne tjeneste skabe Vṛndāvanas stemning. Det var Śrī Advaita, der fortalte Herren Caitanya: “Hvor Du end er, O Herre – der er Vṛndāvana.”

Slova satatam a nityaśaḥ (vždy, pravidelně, každý den) vyjadřují, že čistý oddaný neustále vzpomíná na Kṛṣṇu a medituje o Něm. Takové jsou charakteristiky ryzího oddaného, pro něhož je Pán snadno dosažitelný. Bhakti-yoga je systém, který Gītā vyzdvihuje nade všechny ostatní. Bhakti-yogīni v zásadě jednají pěti různými způsoby: 1. śānta-bhakta vykonává oddanou službu v neutrálním vztahu; 2. dāsya-bhakta jedná jako Pánův služebník; 3. sākhya-bhakta jedná jako přítel; 4. vātsalya-bhakta jedná jako rodič, a 5. mādhurya-bhakta jedná jako milostný partner Nejvyššího Pána. V každé z těchto nálad je čistý oddaný vždy nepřetržitě zaměstnán transcendentální láskyplnou službou Nejvyššímu Pánu a nemůže na Něho zapomenout — proto je pro Něho Pán snadno dosažitelný. Tak jako čistý oddaný nemůže ani na okamžik zapomenout na Nejvyššího Pána, Nejvyšší Pán nemůže ani na okamžik zapomenout na svého čistého oddaného. To je úžasné požehnání, které přináší proces rozvíjení vědomí Kṛṣṇy spočívající ve zpívání mahā-mantry Hare Kṛṣṇa, Hare Kṛṣṇa, Kṛṣṇa Kṛṣṇa, Hare Hare / Hare Rāma, Hare Rāma, Rāma Rāma, Hare Hare.

Som påpeget med ordene satatam og nityaśaḥ, der betyder “altid”, “regelmæssigt” eller “hver dag”, husker en ren hengiven konstant på Kṛṣṇa og mediterer på Ham. Disse er kvalifikationerne hos en ren hengiven, for hvem Herren er meget let opnåelig. Bhakti-yoga er det system, som Bhagavad-gītā anbefaler frem for noget andet. Bhakti-yogīer er normalt engageret på fem forskellige måder: (1) śānta-bhakta, engageret i hengiven tjeneste i neutralitet, (2) dāśya-bhakta, engageret i hengiven tjeneste som tjener, (3) sakhya-bhakta, engageret som ven, (4) vātsalya-bhakta, engageret som forælder og (5) mādhurya-bhakta, som den Højeste Herres elsker. Den rene hengivne er hele tiden engageret i den Højeste Herres transcendentale kærlighedstjeneste på en af disse måder og kan ikke glemme Herren, og således er den Højeste Herre let opnåelig for ham. En ren hengiven kan ikke glemme den Højeste Herre så meget som et øjeblik, og på samme måde kan den Højeste Herre heller ikke glemme Sin rene hengivne et eneste øjeblik. Dette er den store velsignelse, man får som resultat af at recitere mahā-mantraet – Hare Kṛṣṇa, Hare Kṛṣṇa, Kṛṣṇa Kṛṣṇa, Hare Hare/ Hare Rāma, Hare Rāma, Rāma Rāma, Hare Hare.